Dato	26.05.2023
Ersa saksnr. / tittel	Låst resept i e-reseptløsningen
Innmelder	Norsk helsenett
Saksbehandler(e)	Anne Lien
Til diskusjon	Konseptet låst resept
Anbefaling fra Endringsforum
Endringsråd	20.06.2023
Beslutning Endringsråd

Innhold

[ 1 Innhold ] [ 2 Aktører ] [ 3 Bakgrunn ] [ 4 Til diskusjon ]

Aktører

Saken har vært forelagt følgende grupper og vurdering:

[ ] Apotek

[ ] Bandasjist

[ ] Legemiddelverket

[ ] Rekvirent

[ ] RF

[ ] Helfo

[ ] Standardisering

[ ] FM

[ X ] Endringsforum

[ ] Andre

Bakgrunn

Reseptformidlerforskriften § 3-1 om "Tilgjengeliggjøring av resept og reseptopplysninger for apotek og bandasjist" bestemmer følgende:

"Dersom pasienten har valgt låst resept, kan opplysninger fra Reseptformidleren bare gjøres tilgjengelig ved at et referansenummer oppgis".

"Låst resept" er omtalt flere steder, eksempelvis i Høringsnotat 2. juni 2017 fra Helse- og omsorgsdepartementet om Pasientens legemiddelliste, punkt 5.2:

"I dagens e-reseptløsning er det implementert flere mekanismer for å gi den registrerte muligheter for å ha kontroll og selvbestemmelse over egne opplysninger. En av disse funksjonene er "låst resept", som en form for sperring av opplysninger den registrerte selv kan be om ved opprettelse av resepter. Låst resept fungerer slik at pasient kan be rekvirenten om å "låse" en eller flere resepter før innsending til reseptformidleren. Disse reseptene vil da bli sperret for innsyn for alle andre enn den aktuelle rekvirenten som låste".

I spesielle bruksvilkår for e-resept for rekvirentvirksomheter omtales "låst resept" i punkt 4:

"Virksomheten plikter å sørge for funksjonalitet i sitt fagsystem for låst resept. Låst resept er en personvernmekanisme i e-reseptløsningen som skal ivareta pasientens interesser, i de tilfeller pasienten ønsker at opplysninger om rekvirert legemiddel skal sperres for innsyn for annet helsepersonell/apotekansatte og for andre (verge/fullmektig) enn pasienten selv på http://helsenorge.no . En låst resept er beskyttet med et referansenummer, som i praksis fungerer som et passord. Det er kun rekvirent som rekvirert resepten eller andre pasienten velger å dele referansenummeret med, som får tilgang til opplysningene via e-reseptløsningen. Ved utlevering av legemiddelet oppgis referansenummeret. Å kunne låse resepten er en rettighet pasienten har, for å kunne ivareta retten til selvbestemmelse over egne opplysninger. Dette endrer ikke rekvirentens ansvar for at den behandling som gis er forsvarlig" (vår utheving).

På helsenorge.no gis følgende informasjon til publikum:

"Dersom du vil at e-resepten din skal skjules fra helsepersonell, kan du be om en låst resept hos legen din. Med låst resept får du et referansenummer som du må oppgi på apotek. Det er kun deg selv, din lege og de du velger å gi referansenummeret til, som kan se din e-resept" (vår utheving).

Etter Reseptformidlerforskriften § 1-5 er Norsk helsenett dataansvarlig for Reseptformidleren. Norsk helsenett er ikke dataansvarlig for opplysningene som behandles i rekvirentvirksomhetenes fagsystemer.

Til diskusjon

NHN har erfart at flere rekvirentvirksomheter viser innholdet i en "låst resept" som er lastet ned i lokal LIB til alle rekvirenter som har tilgang til pasientens LIB – altså at en "låst resept" ikke forblir låst i rekvirentvirksomhetens EPJ.

Har aktørene synspunkter på at låste resepter ikke forblir låst i rekvirentens EPJ?

Innspill fra Endringsforum 7.6.23

Det ble uttrykt skepsis til at mekanismen låst resept skal gjelde på rekvirentsiden. I FM vises disse til vikar som trenger informasjon. Det må gjøres en avveining av hva leger trenger av informasjon for å yte forsvarlig helsehjelp opp mot hensikten bak mekanismen. I psykiatrien tar pasientene ofte irrasjonelle valg.

Det er først og fremst et problem ved mottak av låste resepter. Låst resept vil ikke inngå i PLL. Det ble foreslått å vurdere en type "blålystilgang" – at de er skjult for andre enn rekvirerende lege, men kan åpnes i akuttilfeller slik som i kjernejournal.

Rekvirentvirksomhetene bes om å vurdere om regelen gjelder for dem, da det er virksomheten som har ansvar for å kravstille sin leverandør. Behandling av opplysninger i rekvirentvirksomhetenes systemer er utenfor dataansvaret til NHN, som dermed ikke kan stille krav til EPJ.

NHN ønsker tilbakemelding fra virksomhetene når de får vurdert dette.